SUMMARY: Karmøy RG had 10 ringers in 1996. The ringing total shows 9735 birds of 95 species. This result is about the same as last year, but with a higher share of chicks (40%) with good numbers for Great Tit 1109, Fulmar 150, Fieldfare 207 and Redving 102. New pulli records were reached for 12 species. For the first time we ringed chicks of Skylark, Blackcap and Bullfinch.
The mist net activity indicates a breeding season above average for species like Dunnock, Blackbird, Garden Warbler, Chiffchaff, Sedge Warbler and Crested Tit. The nets also caught high numbers of Willow Warbler (881), Redpoll (873) and Greenfinch (698). During the year four new species were ringed with Greenish Warbler and Oriental Greenfinch as the rarest.
Ten foreign ringed birds were controlled by us or reported to the group. Four Greenfinches ringed in Denmark and one in the Netherlands were controlled in May. A Starling ringed in Scotland 25.2.95 was controlled at Skudeneshavn 11.6.96 At the same place a Herring Gull was found dead 10.5.96 ringed as a chick in Uppland, Sweden 16.6.93.
I 1996 hadde Karmøy RG 10 merkere med lisens, hvorav 8 var aktive. Disse oppnådde å sette ring på 9735 fugler. Følgende personer hadde nettlisens: Oskar K. Bjørnstad, Hans Inge Hansen, Arnt Kvinnesland og Olav Lepsøe. Pågående ungemerkere var Paul Åge Høynes, Jarle Skrunes og Frank Steinkjellå. I tillegg brukte Ole Jakob Vorraa C-løyve til merking av hubrounger.
1996-sesongen ble totalt sett noe svakere enn forrige sesong. Grunnen til dette er færre nettfanga fugler under høsttrekket: ingen ny gråsisik-invasjon og heller ikke ekstremt høye tall for andre arter. Imidlertid må vi helt tilbake til 80-åra for å finne høyere merketall for trekkfugler som sandsvale, linerle, svarttrost, tornsanger, hagesanger, gransanger, bjørkefink og sivspurv. Nye årsrekorder ble nådd for sidensvans, jernspurv og rosenfink. Videre ble det tangering av årsbeste for voksenmerking av rørsanger og toppmeis, mens sivsangeren hadde sitt tredje beste år. Fire nye arter ble lagt til merkelista i 1996: tårnfalk (pull), sivhøne, østsanger og orientfink.
Ungemerkingen har ikke hatt høyere tall siden 1987 med 3796 merkinger, som tilsvarer en pullus-andel på nær 40%. Ialt har Karmøy RG 18 arter med mer enn 10% av all ungemerkingen i Norge de siste 6 åra. F.eks. er de fleste havhestene i denne perioden merka i Karmøy. Over halvparten av alle toppmeisungene har også fått ring her i samme tidsrom. Den høye andelen av toppmeis i Karmøy er verd å merke seg ettersom det satses sterkt på merking av kasserugere over hele landet. Betyr dette at toppmeisen er en fåtallig fugl ellers i Norge? Har den et kjerneområde nettopp på Karmøy? Pussig er det i alle fall at det i landet for øvrig eksempelvis merkes flere hubrounger enn toppmeisunger og flere voksne gresshoppesangere enn voksne toppmeiser.
Tabellen nedenfor viser alle arter som Karmøy RG hadde en andel på 10% eller mer av ungemerkingen i Norge i perioden 1990-95 (tallgrunnlag fra Ringmerkaren):
| Art | % |
| Havhest | 86,9 |
| Toppmeis | 57,6 |
| Sivsanger | 46,8 |
| Bergirisk | 36,4 |
| Rødnebbterne | 35,2 |
| Tornsanger | 31,8 |
| Tyrkerdue | 28,6 |
| Granmeis | 20,4 |
| Ravn | 20,3 |
| Skjærpiplerke | 15,7 |
| Løvsanger | 15,4 |
| Buskskvett | 14,5 |
| Makrellterne | 13,8 |
| Svartmeis | 12,4 |
| Ringdue | 12,4 |
| Stær | 10,3 |
| Grønnfink | 10,0 |
| Hubro | 10,0+ |
Nye pullusmerka arter i -96 ble sanglerke, munk og dompap. Årsrekorder for ungemerking ble satt for hele 12 arter. Kjøttmeis på topp med 1109 unger, fulgt av blåmeis med 125, svartmeis 124, rødvingetrost 102 og låvesvale 67. Ekstra innsats på satsningsartene fossekall og svarthvit fluesnapper ga summer på henholdsvis 9 og 162 unger, noe som må sies å være bra siden artene ikke er spesielt tallrike i våre merkeområder. Første reirfunn på Karmøy av trekryper, resulterte i 4 merkinger. For første gang siden 1984 fikk vi merke mer enn ett vendehalskull. Det ble i -96 satsa ekstra på merking av hubro, noe vi kommer til å følge opp i åra som kommer. Arten fortsetter med laber reproduksjon, i alt 6 unger fikk ring.
For sjøfuglene ble 96-sesongen ikke noe glansår. For første gang, såvidt vi kjenner til, kom ikke en eneste terneunge på vingene i Karmøy kommune. Mink og hubro var årsaker til oppløsing av flere kolonier, andre steder var det ikke noen påviselig grunn til ungedød og forlatte egg. Blant måkene hadde sildemåken tydelig større ungedødlighet enn normalt. På plussida kan noteres at havhesten forsatt klarer seg utmerka i Karmøy-skjærgården. Krykkjekolonien som etablerte seg på sjøhus i Skudeneshavn i 1995, mangedobla seg i -96. To fargemerka individer viste seg å være oppvokst på Utsira.
Vårtrekket forløp etter kjent mønster med lite fugl i forhold til nettfangsten om høsten på de samme lokalitetene. Innvandringa av gråsisiker stoppa ikke ved årsslutt, men fortsatte et par måneder til. De siste flammea-fuglene ble merka 3.3. Nevnes fra vårtrekket må en tidlig rosenfink som fikk påsatt ring på Blikshavn 20.4 (tidligrekord for Norge?). Vendehals er heller ingen årlig gjest på merkeplassen, 1 fikk ring 30.4. Gransangeren var ellers eneste art som ble merka i større antall enn normalt på vårtrekket.
Høstfangsten foregikk etter standard fra tidligere år med faste fangstplasser ved Tjøsvollsvatnet, Heiavatnet og på Blikshavn. En liten brakkvassump med takrøyr i Vik ble benytta til fangst av overnattende linerler og låvesvaler. Lokaliteten viste seg også å være god på rørsanger med like mange fanga her som tilsammen p& de to andre større, reine ferskvassumpene Heiavatnet og Tjøsvollsvatnet. På sistnevnte sted finnes Karmøys største overnattingsplass for låvesvale og tornirisk. Iherdig innsats her i august-september ga likevel ikke det store tallet for låvesvale. Arten var klart fåtalligere enn året før. Tornirisken med 166 merkinger nådde nesten opp mot toppåret i 1995. Det ble dessverre heller ikke i år funnet tid til vader- og havsvalefangst. Se også grafisk framstilling av trekkforløp og bestandstrender basert på nettfangsten på Blikshavn 1982-96, finnes på internett adressen nedenfor.
Karmøy har ingen voksenfugler som er merka i et antall på over 10% av landstotalen i løpet av 90-åra. De "beste" artene våre er lista opp i tabellen nedenfor og viser hvilke småfugler som har et relativt godt fotfeste på Karmøy - basert på tall fra høstfangst med mistnett:
| Art | % |
| Tornirisk | 9,5 |
| Toppmeis | 9,3 |
| Linerle | 7,0 |
| Sivsanger | 5,6 |
| Svartmeis | 5,4 |
| Løvsanger | 2,7 |
| Skjærpiplerke | 2,5 |
| Kjøttmeis | 2,5 |
| Gresshoppesanger | 2,2 |
| Munk | 2,0 |
| Tornsanger | 1,9 |
| Låvesvale | 1,7 |
| Møller | 1,4 |
| Granmeis | 1,3 |
| Hagesanger | 1,2 |
Foringsplasser ble brukt til vår- og vinterfangst av småfugler, og ikke overraskende var grønnfinken i flertall, og vi må helt tilbake til 1988 for å slå årets tall på 698 ind. En orientfink Carduelis sinica ble innfanga sammen med grønnfinker i Skudeneshavn 17.4.
Kontroller og gjenfunn gjort i løpet av 1996 fordeler seg slik: 25 kontroller av norskmerka fugler, 10 utenlandske og 264 egenkontroller eller gjenfunn 0-30 km fra merkested. Blant de utenlandske er 4 danskmerkte grønnfinker kontrollert under vårtrekket i Skudeneshavn; alle merka i trekktidene i Jylland i 1994. En grønnfink fra Nederland var merka 7.3.95 og kontrollert på Karmøy 15.5.96. En gråmåke merka som pull i Uppland, Sverige, 16.6.93, ble funnet død i Skudeneshavn 10.5.96. En stær fra Skottland 25.2.95, ble kontrollert i Skudeneshavn 11.6.96. En sivsanger med belgisk ring og en annen med fransk, samt en svarttrost med britisk ring mangler merkedata. Gjenfunn av egne merkinger rapportert i 1996 fordeler seg med 22 innenlandske (over 30 km) og 23 fra utlandet.
Leder og kontaktperson for Karmøy RG:
Arnt Kvinnesland
Blikshavn
4280 SKUDENESHAVN
Tlf: 52 85 23 64
